Dagens helsetjeneste er i endring. Det er en kjensgjerning at vi ikke har alle pengene som skal til for å behandle alle som i fremtiden har et behov for helsetjenester og ikke er det smart heller.
Dagens helsetjeneste har stort fokus på å behandle pasienter. I seg selv meget positivt men også en god mulighet for pasienten å fraskrive seg ansvaret til å bli frisk på egenhånd.
Fremtidens helsetjeneste vil bevege seg bort fra at pasientens skal behandles på et sykehus til at pasienten selv skal behandle seg selv i hjemmet. Trening og rehabilitering blir det viktigste verktøyet for å skape helsebyggende atferd. Mange symptomer og diagnoser har sitt opphav i helseødeleggende atferd. Utfordringen blir å skape en atferdsendring til helsebyggende atferds.
For å kunne skape en atferdsendring må det bygges et fundament for det hos pasienten eller den hjelpetrengende. Det omfatter:
forståelse av sin egen situasjon
kunnskap om hva som er riktig trening og rehabilitering
gjennomføring av trening og rehabilitering
etterhvert internalisering av denne helsebyggende atferden
I et slikt bilde blir det viktig også å kunne involvere de pårørende og andre frivillige for å bygge motivasjon og oppmuntring til pasientens trening og rehabilitering.
For å få dette til krever det nye og innovative digitale løsninger.
De digitale løsningene må rettes mot hele verdikjeden for leveranse av helsetjenester. Det omfatter spesialistene, helsepersonellet, pasienten, pårørende og andre frivillige.
Spesialistene må kunne beskrive beste praksis knyttet til trening og rehabilitering. Det må gjøres på en pedagogisk måte og distribueres på en digital form til helsepersonell, pasient og pårørende.
Det er også slik at trening og rehabilitering krever tilpasning til pasientens profil, diagnose, tilstand og livssituasjon. Det krever at helsepersonellet som skal veilede pasienten kan samle inn data om pasienten, gjøre screening og tilpasse det riktige digitale treningsprogrammet til pasienten. Veiledning og oppfølging må gjerne også skje digitalt ved hjelp av video eller asynkron meldingsutveksling.Bruk av kroppsnær sensorteknologi åpner opp for enda bedre kvalitet i oppfølgingen i form av digital støtte til å avdekke unormaliteter.
For noen typer grupper blir også bruk av ulike gamification mekanismer viktig for å skape ekstra motivasjon. For andre hjelpetrengende er det kanskje sterk egen drive for å gjennomføre treningsprogrammet eller motivert av den nærmeste familie, pårørende eller frivillige.
For pasienten og de pårørende vil det skape en trygghet om hvordan treningsøvelser i hverdagen skal utføres og en trygghet for hva som er beste praksis mot å skape en bedre livssituasjon.
Etterhvert som man får erfaring med øvelsene kan dette fin tunes inn mot hva som er mest effektiv for ulike personprofiler i ulike livssituasjoner. Her kan kunstig intelligens være et bra verktøy for å skreddersy et individuelt treningsopplegg over tid. Forskere vil også få tilgang til mye brukerdata som gir grunnlag for å utvikle enda bedre øvelser.
I dette bilde som nå åpner seg vil det kreves en ny type digital støtte. Youwell har gjennom 3 år sammen med Helse Bergen utviklet et slikt verktøy. Vi begynner å få litt erfaring med dette og ser at det vokser frem et behov for å utvikle kompetanse på å lage et godt digitalt innhold for trening, behandling og rehabilitering i hjemmesituasjon.
Fremtidens helsetjeneste vil leveres i stadig større grad hjemme hos den hjelpetrengende og den hjelpetrengende må i større grad ta et ansvar for å forbedre sin egen helse. Vi ser at teknologien vil støtte opp under dette men det kreves et stort arbeid med å utvikle godt digitalt innhold. Gjerne med god dokumentasjon av alle suksesshistoriene der folk er blitt bedre av trening, rehabilitering og behandling.
